Utstyr

Når du skal dyrke må du bestemme hvilket medium du vil dyrke i. De mest vanlige er å dyrke i en eller annen form for jord. Cannabis trives best i en sandholding og lufting jord, som vannet kan lett renne i gjennom. Røttene trenger mye oksygen, derfor fungerer en jordtype som holder mye på fuktigheten dårlig. Jorden fåes kjøpt i ferdige spesialblandinger, men det er også mulig å blande denne selv. Jordblandingen skal inneholde følgende komponenter:

Luft
Vann
Mineraler
Organiskstoff

Vannet kan du ta fra vannkranen. Luften er der av seg selv, hvis du sørger for at jorden ikke er for våt og tung. Mye av hemmeligheten bak et bra resultat, er å bruke en så lett og luftig jord som mulig. Dette gir planten optimal plass til å utvikle sterke og sunne røtter.

Planten får det den trenger av mineraler, hvis du tilsetter stein, sand og leire. Sanden sørger også for at vannet renner lett i gjennom potten, slik at jorden blir lett og luftig. Det kan være optimalt og blande ca 25 % sand i jordblandingen. Et annet produkt som har mye av samme egenskapene som sand, er Perlite. Perlite er mye lettere enn sand, men dessverre litt dyrere.  Det kan også være en ide og tilsette litt småstein i jorden, eller lecakuler som er ganske billige og lette å håndtere. For at planten skal få nok næringsstoffer kan og være lurt å tilsette 2-5 % leire i jorden. Hvis du ikke har tilgang på bra leire, kan du heller tilføre næringsstoffer gjennom mer gjødsling. Jorden skal inneholde organisk materiale. Dvs. planterester (eller dyrerester) som er i forskjellig grad av forråtnelse. Dette kan taes fra hagekomposten. Det gir næringsstoffer til jorden, og det er også hjemsted for mange mikroorganismer som gjør jorden sunn.

Forskjellige blandinger

Det beste resultatet får du hvis du lager en blanding av torv/jord med sand, perlite, vermiculite og lecastein.

• En blanding av blomsterjord (50 %) sand (25 %) lecastein (25 %) er ganske bra, billig, og ingrediensene kan skaffes overalt i Norge.
  
  
• En sikkelig god blanding kan bestå av blomsterjord (50 %), Vermiculite(25 %) og Perlite (25 %).
  
  
• Har du tilgang til god kompost, er en blanding av blomsterjord (40 %), sand/perlite (40 %) og kompost (20 %) også veldig bra.

Cannabisplanten kan dyrkes i mange forskjellige jordtyper. Planten trives best med en nøytral PH verdi (dvs. PH=7). PH-verdien bør ligge mellom 6 og 8.
.
Det er viktig at pottene er store nok, bruk gjerne firkantede potter for å utnytte plassen bedre under lampen. Du kan enten plante i en stor potte som du bruker under hele sesongen, eller så kan du bruke mindre potter og heller plante om i større potter etter hvert. Når planten får en stor potte med en gang, får den raskt utviklet et bra rotsystem. Fordelen med mindre potter, er at du får plass til flere planter enn du trenger, slik at du får passe antall etter at du luket vekk hanner og andre dårlige planter underveis. Det blir også letter å gi planten riktig mengde vann.

En god tommelfingerregel er ca 5 l jord for hver halve meter i høyden. En vanlig innendørsplante blir 80-120 cm høy, så ca 10 l jord vil være ideelt.
Når pottene er for små får ikke plantene utviklet er bra rotsystem, og den får fort for mye eller for lite vanning og gjødsel. Det er viktig at potten har gode dreneringshull i bunnen, slik at vannet får renne vekk. Hvis ikke samler seg mye vann i potten og røttene kan begynne å råtne.

Plantene behøver gjødsling for å gro optimalt, det er mulig å bruke mange forskjellige typer som kan fåes kjøpt i hagebutikker. Det finnes også gjødsel som er spesialtilpasset cannabis. På en typisk gjødslingsblanding brukes bokstavene N-P-K for hovednæringsstoffene. (N=Nitrogen, P=Fosfor og K=Kalium). I vekstfasten trenger planten mye nitrogen, og mindre Forfor og Kalium. N-P-K raten vil optimalt ligge på 10-5-5 eller 5-5-5. Når planten begynner å blomstre trenger den mindre nitrogen, og mer Fosfor og Kalium. N-P-K raten vil nå optimalt ligge 5-20-10 eller 2-4-3.

Det største problemet med fleste gjødselblandinger er at de ikke inneholde de mengder med kalk som trengs (sekundære næringsstoffer som: Kalsium / Ca, Svovel / S og Magnesium /Mg). Særlig kreves det mye magnesium / Mg, dette kan alternativt tilføres med ¼ - 1 ts. magnesiumsulfat når du gjødsler.

Vær også oppmerksom på at gjødslingen også skal inneholde mikronæringsstoffer som jern (Fe), sink (Zn), mangan (Mn), bor (B), kobolt (Co), kobber (Cu), molybden (Mo) og klor (Cl).
Hvis du ikke har tålmodighet til å undersøke ulike gjødselblandinger, kan det være en god ide å kjøpe en type som er spesialutviklet til cannabis.  Det finnes gjødselblandinger og jordblandinger som spesialtilpasset hverandre. På denne måten er du sikker på at planten får alt det den trenger.
De første 2-3 uke en ikke vanlig å gjødsle siden de fleste jordtyper innholder de planten trenger. Det er vanlig å begynne med ¼ stryke, og heller trappe langsomt opp i 2-4 uker.

Det er også mulighet for å bruke forskjellige andre former for organisk gjødsling, du kan lese mer om dette i utendørsguiden.  

Cannabisplanter trives med mye lys. Innendørs blir en spesiallampe brukt til å skape kunstig lys med riktig lysspekter, akkurat slik som solen gjør utendørs. For at plantens fotosyntese skal fungere, behøver den særlig de blå og røde lysspekteret, men også mindre mengder mindre gult og oransje lys. I vekstfasen trenger planten mest blått lys, og i blomstringen er det mest behov for rødt lys.
Når du dyrker cannabis bør du bruke minst 20.000 lumen pr kvadrat. 25.000-30.000 lumen eller høyere er optimalt. Hvis du bruker mindre lys, vil planten gro seinere og blir høy, tynn og spinkel. Planten vil forsøke å strekke seg mot lyset så mye at det blir et problem. I naturen vil da ofte planten komme over annen vegetasjon, slik at lysforholdene blir bedre. Det funger derfor dårlig å dyrke under vanlige lyspærer eller halogen lamper, siden disse ofte har for lav lysstyrke og fordi de gjengir feil lysspekter.

De er 2 typer lamper som kan oppfylle plantens krav til lys, det er lysstoffrør og høytrykksdamplamper (På engelsk High Intensity Discharge Lamps eller HID). Høytrykksdamplamperne er de mest effektive, og kan fåes i tre forskjellige typer: High Pressure Sodium  (HPS ), Metal Halide (MH) og Mercury Vapour (MV).

Hos norske forhandlere vil du ofte støte på disse betegnelser: HPS = høytryksnatriumlampe, MH  = metallhalogenlampe, MV = Kviksølvsdamplampe.
Hvis vi sammenligner de forskjellige typene, finner vi rask ut at en HPS lampe er langt mer effektiv til å producere lumens pr. watt i forhold til de andre

Pære og watt:	Watt:	Lumen pr. pære:	Effektivitet:
Lysstoffrør	40	3000	400 watt = 30.000 lumen
Mercury Vaporc	175	8000	400 watt = 20.000 lumen
Metal Halide	400	36000	400 watt = 36.000 lumen
High P. Sodium	400	48000	400 watt = 48.000 lumen

Legg også merke til at MV lampene er mindre effektive enn lysstoffrør. Unngå å bruke MV lampe. Lampen produserer også mye varme, slik at den ikke kan plasseres nærme plantene. HPS er det beste alternativet.

Lysstoffrør og sparerpærer

Frem til starten av 80 årene var lysstoffrør det mest brukte til innendørsdyrking. I dag har HID lampene blitt billige, så lysstoffrør brukes nesten bare til å holde stiklinger i live. Det er mulig å bruke lysstoffrør og sparpære som eneste lyskilde, men resultatet blir fort dårlig. Det er viktig at du velger en type med riktig lysspekter. Til vesktfasen er lurt å bruke rør eller pærer med 6500 Kelvin (K). Til blomstringen bør du bruke rør eller pærer med 2700 Kelvin (K). Siden intensiteten ikke er så høy, må du sørge for at rørene ligger så nærme planten som mulig, ca 2-3 cm er optimalt. Men ikke så nærme at plantene berører pæren eller røra, så det er greit å innrette belysningen slik at det er enkelt å heise og senke.

Lysstoffrør og sparepærer er pertekt til moderplanter og stiklinger. Noen planter foretrekker faktisk sparpære eller lysstoffrør i tidlig vekstfase. Lyset fra en HPS lampe kan fort blir for strekt for unge planter. I dag er det mulig å tak sparepærer på hele 250w som er spesiallaget for dyrking. Disse pærene prduserer lite varme og setter nærme plantene. Det funger bra på små planter i små dyrkeskap. Hvis du skal dyrke store planter fungerer det dårlig med sparepærer. Avkastningen blir liten fordi lyset har problemer med å nå de laveste greinene. Lysstoffrør og sparpærer er lit effektive. 10 stykk 40 watts lysstoffrør bruker den samme mengde strøm som en 400 watt HID lampe, men gir markant dårligere resultat.

HID lamper

Disse lamper fås som nevnt tidligere i to forskelige typer, nemlig MH lamper og HPS lamper. Begge kan fås fra 70 til 1000 watt, så største modellene bruker en god del strøm.

Disse lamper gir veldig bra resultater, og er mye bedre enn lysstoffrør og sparepærer. Forskjellen på de to typer er at MH lampene sender primært blått/hvit lys, og HPS lampene primært rødt/oransje.
MH lampene brukes derfor bare til vekstfasen. Det hvite lyset forhindrer at
plantene strekker seg unødig mye, og de holder seg korte og buskete. HPS lampene er perfekt til blomstringsfasenkan, men kan også brukes til både vekstfasen.

HID lamper er mest effektive. De gir mer lys i forhold til energiforbruket.
HID lamper koster mer enn lysstoffrør. De kan kjøpes fra kr 1500,- og oppover.  HID lamper uvikler en god del varme, og du må sørge for ekstra utluftning.

Hvis du skal begynne å dyrke bør du skaffe deg en HPS lampe. Hvis du har mye penger til prosjektet, så kan det være en ide å kjøp en MH lampe til vekstfasen, og en HPS lampe til blomstringen.

En HPS og MH lampe er mer avansert enn du kanskje er vandt til fra lampen hjemme på skrivebordet.

En HPS og MH lampe består av følgende deler:
Pære (selve ”lampen”)
Ballast (Boks med omformer som får lampen til å virke)
Fatning (E40 fatning - stor utgave av den E27 fatning du kjenner fra vanlige pærer)
Reflektor (Mentalkappe som sørger for at lyset blir reflektert over et større område)

Fra venstre: Reflektor, fatning, monteringsbeslag, pære og ballast.

Disse delene kan kjøpes enten samlet eller hver for seg. Det kan være lurt å kjøpe et sett, slik at du er sikker på at alle delene passer sammen. Det skal alltid være overensstemmelse mellom ballast og pære. Det vil si at til en 400 watts pære kan kun kjøres på 400 watts ballast.
Der finnes mange forskjellige HPS pærer, og alle virker rimelig godt, men pærene ”Philips Sun/T Agro” og ”Osrams Planta/T” er spesielt utviklet til drivhus, og de produserer hele 53 000 lumen pr. pære. Disse pærene har et forbedret blått lysspektrum.

Hvor stor lampe du bør anskaffe deg, er avhengig av hvor mange planter du har tenkt å dyrke, samt hvor store plantene skal bli. En 400 watts lampe er perfekt til et areal på ca. 0,8-1,2 kvadratmeter, og på den plassen kan du dyrke 4-6 store planter eller 10-12 mindre.
En 600 watts pære er perfekt til et areal på 1-1,5 kvadrat meter, og du vil kunne dyrke mellom 2-6 flere planter. 600 watts pærene er veldig effektive, og producerer 90000 lumen eller mer pr. 600 watt (Sun/t 600 watt gir 93000 lumen). Forholdet mellom pris og ytelse er best med 600 watt lampe. De store lampe produserer mye varme, så det er viktig med god ventilasjon. Generelt kan vi si at en stor lampe er bedre enn flere små. Hvis du ikke har planer om å dyrke lite, kan det være greit å kjøpe en 250 eller 400 watt lampe for å spare strøm.

Mye av lyset vil treffe veggene og gulvet i rommet du dyrker i, og det kan være en god ide å kle disse områdene med et reflekterende materiale som mylar, gartnerplast eller lignende. Hvit maling fungerer også veldig bra og et er billig alternativ. Sølvpapir kan også fungere, men dette er en mindre effektiv løsning. 

Timere med digital og mekanisk innstilling av tid.

Du bør også anskaffe deg en timer, som styrer hvor lenge lampene skal lyse pr døgn. Timeren styrer med andre ord når lyset skal av og på. Plantene skal ha en jevn og stabil døgnrytme, noe som en kun timer kan best i vareta. Noen av de billigste tåler dårlig stor strømstryke, sørg derfor får få deg en timer som tåler 16 ampere eller mer.

Sist med ikke minst må du naturligvis ha noen frø eller stiklinger for å komme i gang. Det finnes flere tusen frøforhandlere på nettet. Mange av disse skryter nesten hemningsløst av sine planter, så det kan være å vanskelig å bestemme seg.

Hvilken sort som er den beste er selvfølgelig smak og behag. Hvis du er nybegynner kan de være lurt å satse på flere billige sorter. Så kan du heller bruke litt mer penger når du fått litt mer erfaring og vet hva du liker.

Sunne cannabisfrø kan se ut på forskjellige måter. Det er som regel 3-4mm lange, runde og brunlige i fargen. Noen sorter har mer lysebrune eller litt gråaktige frø. Frøene kan også ha prikker eller lyse striper. Frøskallene skal være helt intakt og gjerne se litt skinnende ut. Grønne og hvite frø er som regel ikke ordentlig modne, og vil derfor ha problemer med å spire.

De lyse frøene er umodne og vil sansynligvis ikke spire. De brune er ca. 3 år gamle og har noen merker og sprekker i skallen. Noen av frøene vil nok spire, men det finnes bedre frø.

Disse frøene er gode og sunne. Frøene er intakte og ser friske og blanke ut. Fra høyre ser du frø fra i år, de andre er fra i fjor.

Installasjon

Når du har skaffa deg alt nødvendig utstyr, må du finne ut hvor stor plass du vil bruke til plantene. Dette er selvfølgelig avhengig av hvor mange planter du skal ha, og hvor store du ønsker at disse skal bli. Det er mulig å dyrke i et lite rom, i et skap eller lignende. 

Det tar ca. 3-4 måneder å dyrke frem en ferdig plante, avhengig av hvor stor den skal bli. Det er vanlig at plantene kan bli 1-1,5 meter høye.  Du trenger med andre ord et skap eller rom hvor plantene kan minste bli en meter høye, samtidig som det er god plass til å henge en lampe over dem. Hvis avstanden til lampen er for kort, vil toppene fort blir brent. Temperaturen ved toppen av plantene bør aldri overstige 35 grader. Lampen skal stå 20-60 cm over platene, avhengig av lampens lysstyrke. En 400 watt lampe trenger en avstand på ca 30-40 cm. Lamper med lavere watt skal stå nærmere, og kraftigere lamper trenger større avstand.

Du bør montere lyset på en sikker og fornuftig måte. Det er vanlig å henge lampen i kjettinger fra taket, slik at det er enkelt å justere avstaden etter hvert som plantene vokser.

Til slutt bør du male dyrkerommet hvit, eller på annen måte sørge for at lyset blir reflektert på best måte. Det kan være lurt å legge litt plast på golvet, for å unngå vannskader.

Eksempel på hvordan innrede et dyrkerom:
Du kan bruke et skap eller en bred hylle som du maler hvit eller kler med hvit gartnerplast. Fest lampen i taket ved hjelp av kroker og tynne kjettinger. Sørg for at lampen ikke kan falle ned og skape brann. Lag hull til ledningene og et luftehull i bunn. Koble gjerne på en liten vifte.

Det er viktig at plantene rik tilgang på frisk luft, og at det ikke blir for varmt eller for fuktig. Cannabis voksen best med en temperatur på mellom 22 og 29 grader celsius, så hvis du bruker en HiD lampe kan det fort blir for varmt. Sørg for å ha et termometer, slik at du kan måle temperaturen forskjellige steder i dyrkerommet. Problemet med varme kan løses best ved å sørge for god utlufting.  Det er viktig å ha en kraftig vifte i taket som blåser luften ut. For u å unngå for mye lukt fra platene kan det være greit å bruke en vifte med kullfilter. 

Det også velig lurt å plassere en vifte inne i selve dyrke rommet. En av fordelene med å ha god luft sirkulasjon, er at plantenes stamme blir kraftigere og mer stabil. I naturen påvirkes plantene av vinden, så i et helt vindstille rom blir fort stammen til planten bli tynn og spinkel. Sørg derfor for at du å ha en mindre vifte som blåser direkte på plantene fra de er små.

Hvis du har to eller flere lamper, kan det være en god ide og innrette flere avskilte rom. Det en rom kan du bruke til vestfasen og det andre til blomstringsfasen. Det kan også være en ide og ha et eget lite rom eller et skap med lysstoffrør som du bruker til å holde liv i moderplanter og stiklinger.